Legging av permeabel belegningsstein

Skap bærekraftige og vakre uteområder med permeabel belegningsstein og heller! Følg vår enkle guide for montering og tilpasning til ditt uterom.

Et permeabelt dekke er et konsept som håndterer overvannet lokalt på tomten.
Konseptet består av en permeabel belegningsstein og en oppbygning med masser uten finstoffer som skal fungere som et overvannstiltak. Konstruksjonen lar vannet infiltrere mellom belegningssteinene i toppdekket og ned i den permeable oppbygningen under, hvor det fordrøyes før det infiltreres til grunn på naturlig vis.

Leggeanvisning

Steg 1:

Merk opp området med snor. Hvor mye som skal graves ut av eksisterende masser avhenger av grunnforhold, trafikkbelastning, vannmagasinering og frostdimensjonering. Grav området litt større ca. 15-20 cm på hver side, slik at det blir god plass til kantavslutning. Beregne ca. 2 cm fall per meter ut fra vegg. I en permeabel konstruksjon skal alle massene i oppbygningen være uten finstoffer. Ved behov for rådgivning ta kontakt med ingeniør for VA, evt. en profesjonell anleggsgartner.

Steg 2:

Forsterkningslaget bestående av minimum 20 cm knuste masser med faksjon 20/120 mm pukk/kult, rettes av og komprimeres grundig med en platevibrator. Tykkelsen på forsterkningslaget avhenger av grunnforhold, trafikkgruppe, vannmagasinering og frostdimensjonering. I en permeabel konstruksjon skal alle massene i bærelaget være uten finstoffer.

Steg 3:

Bærelaget bestående av 10-15 cm knuste masser med fraksjon 4/32 mm pukk, rettes av og komprimeres grundig med en platevibrator. Tykkelsen på bærelaget vil avhenge av trafikkbelastningen. Komprimer for hver 15-20 cm, med en platevibrator 70-90 kg. Kontroller riktig fall. Husk at massene i bærelaget skal være uten finstoffer.

Steg 4:

Vi anbefaler å sette kantstein før man legger dekket. Kantstein settes i jordfuktig betong. Benytt en gummihammer for å banke den på plass. Betonglaget under kantstein bør være ca. 5 cm tykt. All kantstein bør settes etter snor. Til slutt legges støttebetong på sidene. Solide kanter er viktig for å få et stabilt dekke.

Steg 5:

Settelaget bestående av 3 cm knuste masser med fraksjon 2/8 eller 2/11 mm finpukk, legges ut, rettes av og komprimeres. Tips: Det kan være lurt å bruke lirer og en rettholt når man drar ut settelaget for å sikre at resultatet blir rett og med riktig fall. Som lirer kan man bruke to lekter/stålrør som legges parallelt og justeres. Lirene ligger til det er ferdig komprimert på området. Spor etter lirer fylles opp og stampes. Husk å kontrollere fallet og at massene i settelaget skal være uten finstoffer.

Steg 6:

Settelaget finjusteres etter at kantstein er på plass for å sikre at høyden er riktig og at det er helt rett. Husk å sjekke fall. Nå er det klart for å legge stein. Benytt stein fra flere paller samtidig for å unngå eventuelle fargevariasjoner.

Steg 7:

Ta utgangspunkt i en rett vegg. På kjøreflater legges steinen med lengderetningen på tvers av kjøreretningen, i forbandt. Prøvelegg gjerne noen stein først for å unngå kapp. Tips! Legg et rulleskift ut mot kant som en ramme. Dette virker også stabiliserende ved at kuttingen av stein blir mellom to hele steiner og ikke direkte ut mot kant.

Steg 8:

Til slutt skal dekket fuges. Dette gjøres ved at fugemasse kostes ned i fugene. Fugemasse er viktig for å stabilisere dekket og hindre kantavskalling ved belastning. Bruk kun permeabel fugemasse 2-5 mm uten finstoffer. TIPS: Benytt evt. samme masse som strøsingel om vinteren, da fuger man samtidig som man strør og bidrar til fylte fuger når våren kommer.

Steg 9:

Bruk platevibrator for å komprimere. Sørg for at fugene til slutt er helt fulle. Overflødig fugemateriale kostes bort. Tips! Bruk en kunststoffplate under vibratoren for å skåne farge/stein med spesiell overflate.

Masser til forsterkningslag, bærelag, settelag og fugemateriale får du hos ditt lokale pukkverk, eksempelvis Feiring eller Franzefoss. Fraksjonen på massene som brukes i de ulike lagene i oppbygningen kan variere med en millimeter opp eller ned fra spesifikasjonene i arbeidsbeskrivelsen, avhengig av det lokale pukkverket. Det viktigste er at alle masser som benyttes er uten finstoffer.